holger ebermann, leipzig

21. juni. 2007

Harry Potter på norsk eller hva som helst…

Æsssj! Hva snakker de da der? Det er så vanskelig å lese Potter-romanen på norsk. Minst i dialogene er det nesten umulig. Mimrer meg på Per Gynt i originalen: helt i dialekten eller i Potteren slang. Det er spennende men uten slang-ordbok er det grusomt. Så må jeg lære det eller Gygriden [på tysk heter han: Hagrid] må lære seg norsk.

2. juni. 2007

Echolot, Proust, Boccaccio

Arkivert under: Annäherung, Antiquariat, Boccaccio, Bücher, Deutsch, Echolot, Lesen, Literatur, Marcel Proust, Zeit — holger ebermann @ 7:27 pm

Denne dager leser jeg Walter Kempowskis “Echolot”, to bind (men egentlig tre…) fra tidsområdet 1943 - forferdelige tider. Echolot-prosjekten kombinerer dagbøker fra Göring til mennesker i Auschwitz og er en liten innblikk i nazitiden. Kombinert med fotografier er det også en innblikk til en tid (ikke bare mine) besteforeldrene vil aldri mer snakke om.  Bøkene har også material om Norge og soldater der, men jeg synes det er ingenting ny mer for dere. Sluttet med Proust som var virkelig uforståelig (jeg håper det forandrer seg en dag). Leser igjen Boccaccios “Decamerone”, på tysk. Etter tre år er der virkelig god å lese noe fra “middelalderen”.

6. mai. 2007

A.J. Cronin: Die Zitadelle (1938)

Arkivert under: Bibliothek, Bücher, Cronin, Englisch, Lesen, Literatur — holger ebermann @ 11:33 am

Erzählt wird in recht schnellen Zügen die Lebensgeschichte des schottischen Arztes Andrew Manson. Die Geschichte ist einfach aufgebaut, ein Entwicklungsroman ohne größeren Glanz. Das Buch lässt sich v.a. durch seine Gradlinigkeit leicht lesen, bietet aber auch kaum überraschende Momente. Gegen Ende (4. Teil) wird es letztlich ein wenig einfach: der einsetzende Erfolg des einstmals idealistisch gestimmten Arztes benebelt dessen Geist, erst durch eine Katastrophe wird dem Einhalt geboten - ja, aber mehr eben auch nicht. Die letztlich einsetzende Tragödie ist auf die letzten vierzig Seiten beschränkt, da konnte man bei Pontoppidan (Hans im Glück)  noch etwas mehr erfahren, wie elend es dem Helden späterhin geht. Im Grunde ein JA.

Blogg på WordPress.com.